K-ordet

Da har vi kommet hjem fra veterinæren. Ciscos tå ser overhodet ikke bra ut, noe veterinær Tina var helt enig med meg i. Vi tok nye røntgenbilder som også denne gangen heldigvis viste at betennelsen heller ikke nå har gått inn til benet. Men det vi også tydelig kunne seg på bildet, var omrisset av en svulst. Der hvor neglen skulle ha vært og der hvor det blør så mye nå, har det altså blitt en svulst. Tina likte ikke helt dette og sa akkurat det jeg også har begynt å frykte; dette kan være kreft … Vi tok derfor en prøve av svulsten som vil bli sendt inn til analyse. Inntil videre fortsetter vi som før med potesokk, antibiotika og Rimadyl, men denne gangen prøver vi oss på en tredje type antibiotika, nemlig Synulox. Vi avventer svaret på prøven og ser om det kan bli aktuelt å fjerne hele kloen. Dvs. at det aldri vil vokse ut noen ny klo igjen. Nå krysser jeg alt som kan krysses for at det ikke er kreft og at den nye antibiotikaen tar knekken på dette. Men som Tina sa: Hun blir nesten litt overrasket dersom det bare viser seg å være betennelsesceller, for hun har sett lignende tilfeller før. Cisco er veldig, veldig plaget nå, så i bilen på vei hjem tok han saken i egne tenner. 

Her har vi akkurat kommet hjem og Cisco hoppet rett opp i sofaen. Den gule bandasjen skulle egentlig ha dekket hele poten, men jeg ble i stedet nødt til å stoppe bilen og sette på sokken midlertidig da jeg oppdaget hva han hadde gjort.  

Jeg merker at Cisco blir litt klengete på meg når han ikke har det så bra, samtidig som han helst vil ha særlig Spiff på avstand (han synes nok Spiff er fryktelig slitsom siden han alltid skal rundslikke Cisco i ansiktet). Men nå ligger Cisco halvveis i fanget mitt og helt inntil Casir, som har kapret den andre delen av sofaen. Det lønner seg visst å begynne å bli godt voksen når man er hund hos meg, for da får man plutselig fri tilgang til både sofa og seng. Spiff får fremdeles bare lov til å ligge på gulvet, mens Casir de siste ukene har fått lov til å bruke sofaen som han vil. Cisco har alltid fått lov, for han røyter jo ikke. Ja, ja. Jeg synes jo det er veldig koselig å ha dem inntil meg, og dessuten blir de ofte brukt som varmeteppe for jeg er jo så frossen av meg. 

I går kopierte jeg over alle bildene jeg har tatt med mobilen til pc-en og jeg ble faktisk litt overrasket da det dukket opp et par bilder som slettes ikke ser så verst ut. Dagens bilde av Cisco er jo også tatt med mobilen, så jeg vet altså at jeg kan få helt ok bilder med den, men her er et som overrasket meg positivt:

Bilde over Bogstadvannet tatt under jaktprøven i høst. Jeg trives fremdeles godt med vinter, men det er jo litt fint når det er sånn som dette også. 

Klokapselproblem

Cisco har de siste fem årene hatt stadig tilbakevendende problemer med klokapsler som løsner. Jeg tipper han har mistet klokapsler, eller så har de sprukket opp, ca. 30 ganger siden da. Det er ikke nødvendigvis de samme klørne, men det er særlig klørne på frampotene som sprekker og løsner. Første gangen dette skjedde, dro jeg til veterinær og fikk fjernet klokapselen. Etter den gangen har jeg bare fjernet det som har vært løst og fulgt med på det selv. Han har ikke virket plaget av det bare jeg har fått fjernet den løse biten og det har aldri blitt betent.

Verdens fineste Cisco slapper av på sofaen sammen med meg. Jepp, jeg vet, jeg er ikke særlig fotogen. Dobbelthake og greier. 

I november skjedde det igjen, og som vanlig fulgte jeg med på det. Denne gangen gikk det imidlertid ikke bra, og Cisco fikk en betennelse i tåen rundt kloen. Vi satte ham på en kur med antibiotika (Clamoxyl). Da kuren var ferdig og betennelsen ikke var borte, ble det nytt besøk hos veterinær. Kloen vokste fint ut, så den kunne bare sitte, og han ble satt på nok en kur med Clamoxyl. Etter endt kur var betennelsen fremdeles ikke borte, og det ble nytt veterinærbesøk. Røntgenbilde ble tatt, men betennelsen hadde heldigvis ikke gått inn til benet, så vi satte ham på en ny kur, Antirobe denne gangen. Ingen bedring etter denne kuren heller, og nytt besøk. Selv om klokapselen fremdeles så fin ut innerst, bestemte vi oss for å fjerne den i tilfelle det var det som fremdeles plaget ham. Frem til da var han ikke halt en eneste dag, men han slikket en del på utsiden av potesokken som han har gått med døgnet rundt. Altså, jeg har selvfølgelig skiftet den, men han har ikke gått uten sokk, for da slikker han jo bare.

Forrige tirsdag uke ble klokapselen fjernet og Cisco fikk nok en kur med Antirobe. Han har også gått på Rimadyl hver dag siden da. Naturlig nok var han litt halt det første døgnet og kanskje også dagen etter det, men så gikk han normalt på benet igjen. Bandasjen satt på et par dager og etter det har han bare gått med potesokk. Imidlertid har han slikket og slikket og slikket, så det har tydelig vært ubehagelig for ham. Og så for to dager siden blødde han gjennom sokken, haltet skikkelig og slikket febrilsk. Hevelsen er større igjen og det ser ikke spesielt bra ut. Jeg bandasjerte det på nytt og har jo håpet at det skal gå fint, men da jeg sjekket i dag, var det fremdeles ikke pent. Jeg snakket med Tina (en av veterinærene som har sett på dette), så nå blir det nytt veterinærbesøk i morgen. I morgen er egentlig siste dagen av kuren og jeg har også bare Rimadyl frem til i morgen. Jeg må innrømme at jeg er litt bekymret. Han har altså gått med en betennelse i snart to måneder som vi ikke blir kvitt!

Dumme klokapselen som har skapt så store problemer for Cisco. 

Jeg håper virkelig vi finner ut av dette nå, for dette liker jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Selv om han nok er plaget av dette, er han i hvert fall seg selv på alle andre måter. Ikke har han eller Casir vist noen tegn på kennehoste heller, og Spiff har ikke hatt flere symptomer enn harkingen den ene dagen og oppkast av slim dagen etter, så det kan virke som om vi har vært veldig heldige. 

Dagens bilder er forresten tatt med mobilen. 

Host, host

Jepp, kennelhosten har inntatt heimen, så her skjer det ikke så mye spennende om dagen. Jeg hoster også, så jeg orker uansett ikke å gå så lange turer. Med andre ord passer det jo egentlig fint, selv om jeg gjerne skulle ha sett at vi slapp unna. Det er Spiff som er dårlig, men når sant skal sies, er han ikke akkurat kjempedårlig. Han harket litt i går og har kastet opp litt slim i dag, men selv om han ser frisk og rask ut, føler han seg nok litt syk. Når han ikke føler seg bra, vil han nemlig være alene, eller i hvert fall ikke ha andre hunder tett innpå seg, så han går stort sett og legger seg på hunderommet.

Vi gleder oss til vi kan løpe i skogen igjen!

Ellers vil jeg bare oppfordre folk på det sterkeste til ikke å blande retriever og puddel. Bare se hvor galt det kan gå!

Miks av puddel og flat.

 

Mimre, mimre

På denne tiden av året går alltid tankene mine til USA, nærmere bestemt Wichita i Kansas. Det er nemlig tid for føllinger hos Prairie Star Performance Horses og jeg skulle så gjerne ha vært der. I år er det 10 år siden jeg dro tilbake og jobbet der i tre måneder (første gangen jeg var der, var i 1995–1996). Jeg er jo litt over middels interessert i oppdrett og synes alt fra inseminering/bedekning/paring til følling/valpefødsel er ufattelig spennende. Fem føll ble født da jeg var der, men nå tror jeg de i snitt ligger på ca. 10 føllinger pr. år. Føllene blir som regel født i tidsrommet januar–mars. For en tid tilbake kom jeg over en aldri så liten reklame av den store stjerna og stamfaren til de fleste hestene derfra, nemlig Hoover. Han er sønnen til Dee Dee, som jeg konkurrerte litt med i 1995, og er virkelig en vakker hest som har satt sitt preg på sine avkom. En veeeldig amerikansk reklame, men den bringer allikevel frem gode minner. Enjoy!